Historikk

Den 7.oktober 1948 sendte Luftkommando Østlandet (Luftforsvaret) et brev til Hamar kommune med spørsmål om kommunen hadde planer om å anlegge en flyplass i nærheten av byen og om en slik flyplass kunne tenkes interessere luftforsvaret. Kommunen hadde mange planer på den tid, men ingen av de omhandlet opprettelse av en flyplass, med de store summer dette ville medfore. Kommunen hadde bevilget penger til en liten og god sjøflyhavn som forlengst var tatt i bruk. -Dog gjorde brevet fra Luftkommandoen at Hamar kommune begynte å tenke seriøst på opprettelsen av en flyplass i hjertet av Norge. Derfor fikk Luftkommandoen sør; Hamar var interessert.

En flyplasskomite ble nedsatt av Hamar formannskap 26.oktober 1948. Komiteen bestod av tre medlemmer: Rådmann Sig. Pedersen, kaptein Erling Vold og ordfører Erling Audensen.

19. november 1950 ble flyplassen tatt i bruk, med innvielse med bade sivil og militær pomp og prakt.
Innvielsen ble foretatt av Samferdelsministeren, statsråd Nils Langhelle etter at Generalmajor Bull og Ordfører Erling Audesen som representanter for de to samarbeidende parter hadde sagt de nødvendige ord.

Byggingen av flyplassen, 600 meter lang og klaringssone på 120 meter, tok ikke lenger enn 3-4 måneder etter at alle formalia var i orden, og kostet ikke mer enn 124.000 kroner. Hamar kommune betalte 60.000 kroner og forsvaret 54.000 kroner. Norsk Aeroklubb (NAK) betalte 10.000 kroner.

"Det hele er et eventyr"

statsråd Nils Langhelle, 1950

De små utgiftene i forbindelse med byggingen av flyplassen skyltes først og fremst at flyplassen ligger på en tidligere, gammel ekserserplass - Stafsberg - som forsvaret i sin tid leide for en avgift av 30 spesidaler. Det lille inngrep som ble gjort på privat eiendom i forbindelse med byggingen var kun hugging av noen trær som var sjenerende i forbindelse med avgang og innflyging.

Noen få av de fordelene med flyplassen, som ble påpekt allerede i 1948 er at plassens beliggenhet er i landets most stabile innlandskIima, og så høyt at den nesten aldri blir erobret av flyvernes verste fiende - tåka. Hamar Flyplass er åpen når de andre flyplassene på Østlandet er Iukket. Det er sjelden noen vind å snakke om, bare et jevnt og svakt luftdrag som for øvrig ligger etter plassens lengdeakse og er til fordel for startende eller landende fly. Innflygingsforholdene er ellers utmerket, ingen fjell eller kastevinder. Bare det flate Hedemarken med Mjøsa på vestsiden

Som tidligere nevnt kan Hamar Flyplass holde åpent når andre flyplasser må stenges på grunn av tåke. Ett eksempel er da general Dwight Eisenhower landet på Gardermoen på sitt besøk til A-paktlandenes hovedsteder. Generalens fly kom velberget ned noen sekunder for tåka la seg over Gardermoen, men Dakotaflyet med journalister fra hele verden som fulgte generalen på hans ferd gjennom Europa, kom ikke ned. Det måtte snu og fly tilbake til København. Alle plasser i Sør-Norge var Iukket - untatt Hamar Flyplass. Den gang var banen kun 600 meter, akkurat for kort til at man kunne lande med flyet på Hamar, innenfor alle sikkerhetsmarginer. Det ble sagt at det var innlysende at Hamar Flyplass måtte bli utbygd om dette var mulig.

Og det var mulig.

Distriktsingeniøren ved DKØ (Distriktskommando Østlandet) utforte utbyggingsarbeidet. Halvparten av pengene kom fra Hamar kommune, og halvparten fra Luftforsvaret.

I 1952 ble derfor plassen utvidet med nesten 400 meter til den lengde den har i dag.

I 1964 startet A/S Flytransport sin virksomhet med Taxi og skoleflyging. Dette vokste raskt under ledelse av Ole Martin Nordby til å bli landets største flyskole.

Dette mye på grunn av et stort underskudd på piloter i de store flyselskapene.

På det meste opererte Flytransport ca. 15 flymaskiner og 4 helikoptre og hadde en flygerstab på ca 10 flygere/instruktører og utdannet på det meste ca. 90 piloter i året og hadde oppdrag også utenfor landets grenser med blant annet islosing for KGH (konglig Grønlandsk Handelskompani)

I 1970 startet Helilift opp med helikopterskole og Taxivirksomhet og bygde opp et helt nytt anlegg på vestsiden av flyplassen.

I 1985 ble flyplassen opprustet med ny Tårnbygning/Ekspedisjon og kort tid etter startet Widerøe Flyveselskap opp med ruteflygning til både Bergen og Trondheim med Twin Otter. Denne ruten ble nedlagt i 1988.

Etter et år med stillstand startet Scan-Craft opp igjen rutetrafikken i 1989 og fløy denne i ca 2 år.

Først Lyslid Flyservice senere Scan-Craft Flyservice drev ettersyn/vedlikehold på fly og helikoptre og var i sin tid et av landets største verksteder

HamarFly AS holdt også til på Hamar Flyplass i en periode. De fløy en Beechcraft B-90 King Air, registrert LN-HAC. HamarFly AS fløy ruteflyging mellom Hamar og Bergen. Selskapet startet 25. September 1995 flyrute mellom Hamar og Bergen. I desember samme år meldte Hamar Arbeiderblad at trafikken pa Bergen-ruta hadde tatt seg bra opp siden starten. Fra flygninger to ganger i uka og hadde man økt til tre ukentlige flygninger. "Nå har vi fra fire passasjerer til fullt hus på flygningene våre, og det synes vi er bra", opplyste daglig leder i Hamarfly.

Hedmark Flyklubb og Hagl Fallskjermklubb har sin hjemmebase her.